Do not stand at my grave and weep
Do not stand at my grave and weep
Mary Elisabeth Frye (1905 – 2004) var en amerikansk blomsterhandlerske. Dette diktet ble skrevet på en brun papirpose på 30- 40 tallet, men ble aldri utgitt.
Hun var inspirert av at en jødisk pike, Margaret Schwartzkopf som bodde i huset der hun vokste opp, og som ikke kunne reise og ta farvel med sin døende mor i Tyskland på grunn av jødeforfølgelsen der.
Diktet falt i smak hos folk, og hun distribuerte kopier av det, og nå er det kjent over hele verden.
Dikterens identitet var ukjent helt til seint på 1990-tallet, hvor hun sto fram som forfatteren.
Do not stand at my grave and weep
Do not stand at my grave and weep
I am not there. I do not sleep.
I am a thousand winds that blow.
I am the diamond glints on snow.
I am the sunlight on ripened grain.
I am the gentle autumn rain.
When you awaken in the morning’s hush
I am the swift uplifting rush
Of quiet birds in circled flight.
I am the soft stars that shine at night.
Do not stand at my grave and cry;
I am not there. I did not die.
